top of page

Sko eller ei?

Tekst: Ridehesten/Rebecca Mender, Britt Carlsen


Det kan ha både gode og mindre gode følger når ”nye” tanker oppstår og det skapes en ideologi. En fare ved ”nye” ting er ofte at det fenger de som har liten erfaring. Det er i dag generelt blitt skarpe skiller mellom de såkalte barfottrimmere og faglærte hovslagere og veterinærer, en tendens man også ser både i USA og våre naboland.

Mellom barken og veden

De ytterliggående som bekjenner seg til barfottanken hevder at det å sko hester er dyreplageri – mens hovslagere og veterinærer står for det stikk motsatte argumentet: Hesten kan gå uten sko dersom bruk av hesten og hovens helse kan klare dette. Da skal beskjæring utføres av en faglært hovslager og ikke av en barfottrimmer, som i beste fall har vært på et kurs – og i verste fall kun har lest om slik trimming i bøker. Hvis det siste er tilfelle, er risikoen for at det resulterer i dyreplageri altfor stor, mener hovslagere og veterinærer. De kan henvise til tilfeller der det er konstatert overtredelse av dyrevernsloven der barfottrimmere som har forlatt hester med blødende høver og sterke smerter. I Norge har en som trimmet etter Strassermetoden blitt ilagt bot. Motsatt mener barfottrimmere at deres metoder har reddet adskillige hester da hester med hovproblemer har blitt friske igjen etter å ha fått den rette barfottri mmen og gått uten sko. Mens disse frontene står mot hverandre,risikerer hesten å komme mellom to velmenende leire.

Intet nytt fenomen

De senere år har barfottrimming kommet som noe nytt og annerledes, men tanken er ikke ny. Ifølge Simon Curtis’ bok ”Corrective Farriery” oppstod det en teori om barfottrimming på 1800-tallet, basert på William Burden. Han var den første som snakket om sko som årsak til problemer. Dette ble fulgt opp av Turner i 1832 og Miles i 1845. Etter dette døde fenomenet ut før det hadde en kort oppblussing rett før århundreskiftet.


Flere metoder innen barfot

Innen barfottrim finnes det flere metoder. Den som har møtt på mest kritikk er Strasser-metoden. I Tyskland er det dyrlege Hiltrud Strasser som har introdusert barfottanken i Europa, mens det i USA er hovslagerne Jaime Jackson og Pete Ramey som med bøkene ”Horse Owners Guide to Natural Hoof Care” og ”Making Natural Hoof Care Work For You” som står i spissen for barfottanken. Både Pete Ramey og Jaime Jackson har utdannelse som hovslagere før de begynte som barfottrimmere.


Risiko ved Strassermetoden

Dr.vet.med. Hiltrud Strasser har i rundt 20 år forsket i tamhestens helse og sykdommer. Hun er derfor bl.a. en stor forkjemper for løsdrift kontra oppstalling på boks og for å la hesten gå uten sko. Hun har studert høvene til villhesten og har kommet til den konklusjon at høvene generelt beskjæres galt av nåtidens hovslagere. Hoven skal beskjæres slik den ser ut, slik naturen har tiltenkt den, slår hun fast, men hennes beskjæring er så voldsom at den ofte fører til at hesten blør. Fagfolk diskuterer også stadig hovens vinkler og det korrekte eller inkorrekte i Strasser-metodens valg av trim.

Gjennom de siste år har stadig flere stiftet bekjentskap med ordet ”barfot”. Det henviser til det at man sverger til ”den naturlige hoven” og mener at det rette er å la den gå uten sko.Slike tanker har fått innpass her i landet– og er et kontroversielt tema.


Presidenten for den amerikanske hovslagerforeningen,Henry Heymering, har undersøkt Strasser-metoden nøye de siste årene. Han komplimenterer dr.Strasser for nytenkning og for å utfordre det eksisterende, men: - Etter måneders evaluering av Strasser-metoden er det frustrerende å ikke ha nok bevis slik at det kan gis et definitivt svar. Jeg fant flere klare bevis for fiasko med metoden, men ingen klare bevis på suksess, sier Heymering. Han understreker det risikable i bruken av metoden, spesielt hvis den utføres av uutdannede personer med mindre enn minst 4 års erfaring i trimming.

Den svenske dyrlegen Göran Åkerström,som er leder ved ”Hovslagarskolan”, har skremmende eksempler på grovt dyreplageri foretatt av tilhengere og trimmere som bekjenner seg til Strasser- metoden. – Metoden kan føre til alvorlige betendelser, og kan i verste fall føre til unødig lidelse for hesten og nedsatt funksjon. I visse tilfelle er det også brudd på dyrevernloven. I England har den ledende dyrebeskyttelsesorganisasjonen ILPH advart mot bruk av metoden. Den beskjæringsmetoden som Pete Ramey står for er ikke like ekstrem som Strasser-metoden, men gir allikevel anledning til store problemer med overtredelse av dyrevernloven i USA. Chris Pollit, professor i Australia og forsker på forfangenhet, har også uttalt seg mot disse metodene idet de kan utløse traumatisk forfangenhet med alle de uheldige og behandlingskrevede følger denne lidelsen har.

Bruk resultater med forsiktighet

Barfottrimmere mener at svingninger fra skoen skader hesten. Det er mulig å måle (jfr. Bein, 1984) en økt frekvens av svingninger i hestens hov når den går med sko, men ingen undersøkelser påviser at den økte frekvensen gjør noen skade. Derimot viser en undersøkelse fra 1993 av Benoit at hesten påvirkes 30 % mer av støt med sko sammenlignet med hester uten sko. -Men legger man en lærsåle mellom sko og såle er støteffekten mindre enn hvis hesten går uten sko, sier Henry Heymering.

Dr. Strasser mener også at hester med sko har en dårligere blodsirkulasjon i bena enn barfothester, og underbygger dette med termografiske bilder. Heymering har selv ved flere anledninger tatt termografiske bilder av både skodde og uskodde hester, uten å ha kunnet påvise noen forskjell. Termografiske undersøkelser er svært vanskelige å fortolke og beheftet med så stor usikkerhet at man skal være ytterst forsiktig med å tillegge disse resultater altfor stor betydning.


Noen hester krever sko

Faglærte hovslagerne er lært opp til å beskjære hester for å la være på sette på dem sko. - Det er slitasjen som avgjør om en hest kan gå uten sko, dersom bruken av hestens og hovens kvalitet tåler det er det selvsagt bare å la den gå uten sko. Jeg skor aldri en hest uten at det trengs. Mange barfottrimmere fremhever villhesten som idealet, men de forholdene våre hester lever under kan ikke sammenlignes med dette, sier hovslager Aksel Vibe. – Mitt utgangspunkt som hovslager er at hesten skal kunne utføre sin jobb uten smerte og uten korttids/langtidsskader. Utgangspunktet for mange barfottrimmere er derimot at hesten skal gå uten sko. Det faglige rundt barfottrim finner jeg umulig å diskutere offentlig utover det at det kun er profesjonelle som skal holde på med hestebein. Da må man bruke hovslagere som har en kontrollert utdannelse som grunnlag. Å beskjære en hest etter å ha surfet på nettet, lest en bok eller deltatt på weekend-kurs er ikke faglig godt nok, sier Axel. - Det er et problem at man setter tingene opp mot hverandre – sko eller ikke sko. Bildet er langt mer nyansert enn det. Jeg har til gode å høre i fagmiljøet blant hovslagere at en hest ikke kan gå barfot. Det skal være en faglig vurdering i hvert tilfelle. Man må slutte å tro at man har funnet på noe nytt, slutte å tro at alle problemer forsvinner ved å fjerne skoen – eller ved å ha den på. Selvfølgelig kan også en godt skodd hest få problemer med bena, sier hovslager Siv Ørnvall. – Vi har generelt et kompetanseproblem i Norge, det er mange hester somer dårlig skodd. Mange skor eller trimmer hester basert på selvlæring og helgekurs. I Norge har vi med den offentlig godkjente hovslagerutdannelsen offentlig satt en grense fornår man kan sko. I Sverige, Danmark og England har det nå kommet,eller er på vei, forbud for andre enn faglærte hovslagere å sko. Dette er på trappene i Norge også, og det jobbes også med å stille kompetansekrav til de som verker hester, sier Siv. – For å sikret godt nok faglig nivå må de samme krav stilles til barfottrimmere, de må ha like lang utdannelse som hovslagere.


Reagerer på utsagn

- Jeg mener at det er en svakhet ved mange bøker om barfottrim at de baserer seg på enkelttilfeller. Faglig er det feil å dra generelle konklusjoner på enkelttilfeller. Teorien baseres på utsagn fremfor vitenskap. Jeg reagerer også når det som i Rameys bok hevdes at ”det å behandle og helbrede syke høver er det letteste i dette faget.” – det er virkelig ingenting i dette faget som man kan betegne som enkelt. Det er nettopp derfor en hovslager må gå igjennom en utdannelse, sier Aksel Vibe.


Behandlinger og forsikringer

Faglærte hovslagere har en ansvarsforsikring gjennom sin organisasjon som trer i kraft dersom hovslageren gjør en feil som har en konsekvens for hestens helse. På den måten er også hesteeieren sikret når hun bruker en faglært hovslager. Bruker man en ufaglært – eller en barfottrimmer – bør man i det minste spørre om vedkommende har tegnet enslik forsikring. I forbindelse med eventuelle skader som søkes dekket av forsikring vil også hvordan man holder hesten kunne ha en konsekvens. – Vi har ikke noe direkte om barfottrimming i våre vilkår, men man må ta vare på hesten etter beste evne, ellers kan avkortning forekomme. Hva som er akseptert hestehold vil jo avhenge av veterinærmedisin og hva som er vanlig og anerkjent i enhver situasjon, sier Carina Brecke i Agria Dyreforsikring.


Faren ved informasjonssamfunnet

Internett har gjort at man har en enorm tilgang til informasjon. – Det er positivt med tilgjengelighet, men det skjer ingen form for kvalitetssikring av det som legges ut. Man kan ikke lese dette på samme måte som fagtidsskrifter, man må konsultere fagpersoner. Det er et problem når en lekmann uten utdannelse eller erfaring i faget kan hevde seg opplyst på grunnlag av det som står på nettet, sier Aksel. Det er hesteeierens ansvar å være kritisk til alt som kommer litt på siden av det etablerte fordi det skjer ingen kontroll av dette.


En sunn og glad hest

Mange fagfolk anser korte utdannelser innen barfottrim som kun handler om beskjæring som en svært dårlig idé ettersom utdannelsen vil bli mangelfull, særlig med henblikk på korreksjoner i forbindelse med benstillingsproblemer og sykdom. De som vil beskjære hester må gå igjennom den etablerte utdannelsen slik at de har det teoretiske grunnlaget og en grunnleggende erfaring å arbeide videre med. Selv om det er både raskere og billigere å ta en halvparten så lang utdannelse, så kan man ikke på så kort tid få tilstrekkelig faglig bakgrunn og erfaring til å stå på egne ben. Som det er nå er dette en svært enkel nisje for å tjene noen raske penger. Enkelte barfottrimmere anbefaler endrede oppstallings- og mosjonsforhold, hvilket er særdeles godt og til hestens beste. Men det er ikke noe nytt i at hestens velbefinnende og holdbarhet forbedres med mer bevegelse.


Utdannelse

For å bli faglært hovslager skal lærlinger i dag gjennom en 2-årig utdannelse som foruten opplæring og praktisk erfaring hos en læremester også inneholder flere skoleperioder fordelt over læretiden. Dermed møter lærlingene flere tusen hester, og er hele tiden under oppsyn. For å kalle seg barfottrimmer stilles det ingen krav, de kan med ingen eller et minimum av instruksjon reise ut og beskjære hester. – Noen barfottrimmere har vært på kurssamlinger, andre har kun har lest om metoden i bøker eller på internett. Dette er et uforsvarlig spinkelt grunnlag for å arbeide med noe så følsomt og viktig for hestens bruk og helse, sier Aksel. De faglærte hovslagerne har i kraft av sin utdannelse lært å gjenkjenne sykdommer og være oppmerksomme på sykdomstegn og endret slitasje på høvene. Det er nå også et tett samarbeid mellom hovslagere og veterinærer. En slik form for grunnkunnskap kan man ikke være sikker på at barfottrimmeren har.


Barfotskole i Norge

Amerikanske Dan Guerrera står bak den eneste skolen i barfottrim i Norge. – Det er viktig for folk å forstå hva er hva sko er til for, og jeg vil ikke rakke ned på skoen. Den har sin plass, ikke alle hester kan gå barføtt. Min misjon er å lære bort det å ta gode avgjørelser og jeg gjør det av dyp kjærlighet til hesten, sier Dan Guerrera, som opprinnelig er hovslager fra USA. Han legger til at han anser sin trimmemetode for å være den minst inngripende på markedet. Skolen arrangerer 6 samlinger á fire dager over ett skoleår der det undervises i anatomi, hovhelse og horsemanship. Elevene har også hjemmearbeid. Ifølge skolen er det tilstrekkelig for hver elev å vise til trimming av 100 hester, hovedsakelig på egen hånd, for å bli sertifisert som barfottrimmer av Guerrera. Jobben de gjør med hver hest skal så fremvises Dan Guerrera gjennom notater, bilder og filming. - Elevene kan jobbe alene med hester allerede etter første samling. Da har de lært det grunnleggende om vedlikeholdsverking og etter min mening kan de da raspe og jobbe med såle og stråle. Men de får bare gjøre det de har lært allerede. De skal totalt lage tre filmer og ta over 2000 bilder i løpet av skoleåret, sier Dan og legger til hans prinsipp i undervisningen er å ivareta hestens beste. Han har enn så lenge ikke forsøkt å arbeide for å oppnå noen form for offentlig godkjennelse av skolen, og i forhold til eventuelle kompetansekrav til verkere sier han at dersom loven endres vil han slutte å trimme. – Men jeg vil gjerne samarbeide med offentlige læreinstitusjoner, sier Dan og legger til: - Jeg vet ikke hvorfor hovslagere nøler med å inkludere trimmere i sin organisasjon, jeg har mitt curriculum, mine hender. Men jeg tror det er fordi de er engasjert i det å holde hesten sunn med sko – jeg gjør omvendt. Hovslagere bør også forstå at barfottrim er et marked i vekst.


Plikt til å beskytte mot smerte

Ifølge dyrevernsloven har hesteeieren en forpliktelse til å behandle sitt dyr omsorgsfullt og beskytte det mot smerte, lidelse, angst, varige mén og vesentlig ulempe. Å ukritisk fjerne skoen for at det hele skal være naturlig er ikke en hjelp for hesten. I den ytterste konsekvens kan det være direkte dyreplageri. Det er nok ingen hesteeiere som ikke vil det beste for sin hest, derfor må man kontakte fagpersoner. Det kan selvfølgelig oppstå behov for objektive vurderinger av flere, så spør gjerne om en second opinion hos en annen veterinær eller hovslager – så lenge det er en person med god faglig bakgrunn. Lommebokens tykkelse må heller ikke være det som avgjør hva man gjør med hestens høver. Ønsker man å spare penger må det gjøres på andre ting. Høvene er altfor viktige for hestens liv og helse. Det viktigste målet er tross alt en sunn og glad hest – enten den går med sko eller ikke.

bottom of page